Evangeliet er alt. Siden det er gjennom evangeliet vi blir kjent med Jesus, er det fundamentet for vår tro, den solide grunnvollen vi kan stå på i hele livets ferd. Uten evangeliet, har vi ingenting å stå på, ingenting å lene oss mot. Vi er ikke forsont med den evige og hellige Gud.
Med dette tatt i betraktning, kan man tenke at et skarpere søkelys på evangeliet ville vært til det gode. Hvorfor skal vi bruke tid på å diskutere om man kan være en skjev kristen eller ikke, når vi kan snakke om evangeliet isteden? Hvorfor kan vi ikke bare være enig om å være uenig mens vi alle forener oss rundt å forkynne evangeliet med kraft?
Jeg, som selv har skjevhet i fortiden min, vil forsøke å fortelle deg hvorfor. Det er fordi skjevhet er uforenelig med evangeliet. Kanskje et slikt utsagn kan høres ekstremt ut i dag. Derfor vil jeg utdype hva jeg mener.
Evangeliet handler om hvordan Jesus frelser oss fra synd. Den første delen av den setningen er ikke kontroversiell blant oss kristne. Vi er generelt sett enige om at «Jesus frelser oss». Ingen debatter bryter ut rundt bordet i Bibelgruppen på grunn av det. Sverdet kommer frem når noen sier den siste delen av setning, «fra synd», og samtidig prøver å definere hva synd er.
Dette er trist ettersom det å bli frelst fra synden også er en del av frelsesverket. Som engelen sier til Maria: «han [Jesus] skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matteus 1:21).
Dette forutsetter at Gud har gitt oss en tydelig og objektiv målestokk som kan vise oss hva som er synd, og motsatt, – nemlig hva som er hellighet. Hvis han ikke har gjort det, kan vi ikke vite hva han frelser oss fra og til. Vi er alene i mørket uten kart og kompass, med en vag destinasjon som ingen vet hvor er. Forestill deg historien der Gud åpenbarer seg for Abraham i Første Mosebok, men isteden for å gi ham et klart og tydelig mål, sier ham: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg ikke skal vise deg!» Abraham må altså reise til det lovede land, men han får aldri vite hvor det landet er. Forhåpentligvis bosetter han seg ikke feil slik at Gud blir vred på ham, og plutselig slår ham ned på grunn av ulydighet.
Men, slik er det ikke. Gud sa hvor Abraham skulle dra. Og Gud har gitt oss kristne en målestokk som viser oss hvordan vi skal leve, nemlig Bibelen. Dette er den tradisjonelle og historiske forståelsen.
Hva Guds målestokk sier
Bibelen viser oss hva som er synd og hellighet. Et av stedene den viser oss hva synd er, er i syndelistene. En slik liste er i 1 Korinter 6,9-10 hvor det står: «Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Denne teksten kan virke dømmende ut for oss mennesker i dag. Og det hadde den vært, hvis det var der det kristne budskapet hadde endt. Heldigvis ender det ikke der. Rett etterpå kommer Paulus med noen ord som har trøstet og gitt liv til utallige mennesker, – som meg: «Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (v. 11).
Legg merke til at dette «var» noe som de hadde vært. Det var altså i fortiden, men nå hadde evangeliet satt dem fri. Og denne evangeliske frigjøringen skjer også i dag, noe mange kan vitne om.
Videre, ettersom homofili er en del av den syndelisten, er det noe Jesus ønsker å redde mennesker fra, ikke til. Det tilhører det gamle livet i synd, ikke det nye i Kristus. Derfor er skjevhet uforenelig med evangeliet, på lik linje med de andre syndene som Paulus nevner, slik som tyveri og alkoholisme.
Veien til Guds rike
Paulus kommer altså med et stort håp om frihet i den teksten. Samtidig kommer han også med en stor advarsel. Før han kom med syndelisten, bønnfaller han dem at de aldri, under noen omstendigheter, måtte returnere til den gamle synden. Da går de fortapt. Han skrev: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill!» (v. 9). Deretter kom listen.
Den listen, som består av mer enn kun homofili, viser oss Mørkets gjerninger som vi må slutte med. Disse gjerningene tilhører Mørkets rike, ikke Guds rike. Det har ikke noe å si om du har begått en av de ugjerningene som Paulus nevner. Det avgjørende er om du sørger over det du har gjort og vil slutte med det (altså omvende deg, som vi sier på kirkemål).
Spørsmålet er nå: Vil du det? Eller er det en ting i Mørkets rike som du fortsatt elsker og vil fortsette med? Du er villig til å forkaste alt annet, bortsett fra den. Og fordi du faktisk ser på den som et gode, vil du ta den med deg inn i Guds rike. I så fall, lytt til Paulus: «La dere ikke føre vill!» (v. 9).
Tenk igjen på historien om Abrahams. Vi må følge i Abrahams fotspor og ikke gå oss vill. Han skulle reise fra sitt gamle liv i Mesopotamia, til det lovede land, det himmelske riket som Gud forberedte for ham (Hebr 11,16). Der strømmer det med melk og honning. I det landet gror også Åndens frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23).
Hva vil du? Vil du forbli i Mørkets rike, eller vil du vandre ut til det lovede land, Guds rike? Du kan ikke bosette deg to steder på en gang. Du må velge en av dem.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Verdinytt 15.07.24
