Nestekjærlighet og nåde ligger dypt i Guds hjerte. Det rører ved Åndens hjerte og får det til å banke. Og når vi kristne, blir født på ny og får den samme hellige Ånden utløst i våre hjerter, får det våre hjerter til å banke med samme rytme.
Og med dette bankende hjerte, må vi stå opp for de svake i samfunnet! Som det står i Bibelen: «Utfri dem som blir ført bort til døden, og de som snubler til slakt, hold dem tilbake» (Ordsp 24:11).
I dag blir de svakeste blant oss, forført av en ideologi som forteller dem at det innvendige og det utvendige kanskje ikke samstemmer. Og i slike tilfeller må kroppene deres korrigeres.
Dette er en forferdelig ting å fortelle en liten gutt. Han trenger å høre at foreldrene elsker ham akkurat som han er. Han trenger å vite at Gud holder ham i armene hans og elsker ham med en evig kjærlighet. Han trenger trygge rammer rundt seg.
Gutten trenger ikke å høre at han kanskje er noe annet enn det han faktisk er, som bare skaper forvirring i ham. Slike tanker kan lede til forferdelig angst og depresjon: «Er det faktisk noen andre i meg? Er det noen andre i meg som mamma og pappa vil elske mer enn meg? Er jeg i veien? Er jeg en løgn?» Disse emosjonelle byrdene må vi ikke tynge barna våre ned med.
Men det er nettopp disse byrdene som skolesystemet lesser barna våre ned med i dag. Og disse byrdene blir fremstilt som noe godt, som noe som vil lette på sinnet.
Nylig skrev Alexander Papas fra SV et innlegg hvor han ber KrF vise nåde ved å ikke fjerne kunnskapen om kjønn og transseksualisme fra skolen. Han hevder at denne kunnskapen er nødvendig for at alle barna skal forstå seg selv. Ellers vil ikke barna utvikle selvinnsikt.
Men det er motsatt! Denne «kunnskapen» frarøver barn selvinnsikt. Den skaper ren forvirring.
Det var denne «kunnskapen» som forvirret meg. Etter alt det forferdelige jeg hadde opplevd, orket jeg ikke å være den jeg var lenger. Mennesker hadde forsømt meg, og derfor ville jeg også stikke av fra meg selv også. Og denne «kunnskapen» om kjønnsinkroguens gav meg det verktøyet jeg trengte til å gjøre nettopp det. Jeg lurte meg selv til å tenke at jeg var født i feil kropp. Jeg var egentlig ikke Tom-Roger. Nei, jeg var Linn-Katrine. Med slik selvsnakk klarte jeg å stikke av fra meg selv.
Heldigvis kom Gud til meg gjennom Bibelen. Han gav meg selvinnsikten til å innse hvem jeg faktisk var, Tom-Roger. Og han fortalte meg at han elsket meg, akkurat slik som jeg var. Han ville ha meg!
Det samme budskapet trenger barn å høre i dag. De trenger å høre at de er elsket, både av sine foreldre og av Gud. De trenger å høre pappa sitte ved sengekanten og lese en bok for dem, med morsomme stemmer. De trenger å få en stor varm klem fra mamma, med litt kakedeig på fingrene. De trenger å vite at de er verdifulle og meningsfulle slik som de er! La oss gi barna denne kjærligheten!
Derfor vil jeg be Alexander Papas og SV, vis nåde til barna. Hjelp foreldrene å elske barna sine slik som de er. Slutt å forvirre barna med «kunnskap» som bare får dem til å stikke av fra seg selv slik jeg gjorde.
